En lokal organisasjon trengte flere frivillige til å hjelpe med arrangementer. Amal meldte seg fordi hun ønsket å bli kjent med folk og bidra i nærmiljøet. I starten sa hun ja til nesten alle oppgaver. Etter hvert oppdaget hun at frivilligheten tok mer tid enn hun hadde planlagt. Hun snakket med koordinatoren om hvor ofte hun kunne delta. Sammen avklarte de hvilke oppgaver som passet henne, og hvem hun kunne kontakte ved spørsmål. Organisasjonen laget også en enkel oversikt over ansvar og opplæring. Amal følte seg mer nyttig da hun visste hva hun skulle gjøre. Hun lærte at det å bidra ikke betydde å være tilgjengelig hele tiden. Tydelige rammer gjorde det lettere å holde avtaler og fortsette over tid. Samtidig ble det enklere for organisasjonen å planlegge når de frivillige beskrev kapasiteten sin realistisk.